En vind fører en tanke fra en svunnen tid
Den forteller om en mann og hans viv
Et annet sted, en annen tid
Der skjebnen for som en hastig vind en kjørlig vinter natt
Fra dør til dør med mangt i sitt sinn
I alle hjem den smøg seg inn
Som nå er øde og forlatt

Denne tanke jeg fikk en kald vinterkveld
Da solen rant og dagen stod for hell
At den til meg med vinden kom
Så ren og uten arr

En tanke er en vandrer, så ensom på sin vei
Ingen vet hvor den kom fra eller hvor den går

En vandrer som meg fortalte, om en svunnen tid
Var en drøm noen en gang hadde, nå er den lengst forbi

En tanke og et minne fra en annen tid kan vise seg for meg
Men så forsvinne uten spor